Om rasen

Britisk Korthår, som ofte omtales som «Britter», har sitt opphav i England.

Det er den største og kraftigste av korthårsrasene, og minner mye om en myk og god teddybjørn.

Forfedrene til dagens Britiske Korthår var store, robuste, korthårede katter som ble tatt med til Storbritannia når Romerriket spredde seg til øyriket.

I Storbritannina lærte folk seg å verdsette denne kattens utpregede jaktinstinkt, som holdt mus og rotter unna matlagrene.

Allerede ved verdens første katteutstilling (Crystal Palace, London, 1871) ble det vist frem vakre, blå korthårskatter, og disse fikk mye oppmerksomhet. Folk var fascinert av at en katt kunne ha en slik farge og være så vakker og raseren, og samtidig være til nytte i hager og bakgårder.

Omkring 1880 startet man organisert avl på korthårskatter, baserte på store og kraftige eksemplarer. Spesielt den blå fargevarianten var populær, men også andre varianter fantes.

Etter annen verdenskrig ble flere korthårskatter eksportert til andre deler av Europa, og de engelske linjene havnet etterhvert også her i Norden.

I starten skilte man ikke mellom det som i dag er de tre separate rasene Britisk Korthår, Europé og Chartreux, men i 1982 vedtok FIFé at Britisk Korthår skulle være en egen rase. Standarden sa at en Britisk Korthår skulle være en kraftigere katt, med kortere lemmer og hale enn en Europé.

Godkjenningen førte til at alle katter som hittil hadde stått oppført som Europeisk Korthår, men som etter standarden var nærmere Britisk Korthår i utseende, ble omregistrert som Britisk Korthår.

Kilde: rasekatter.no